Med

Noen ganger får jeg ikke gjort det jeg skal. Har ikke engang røyken å skylde på lenger, jeg prokastrinerer bare av meg selv. Haler ut tida.

Skjønner ikke at tida går med på det, at den orker la seg slite i og mase på sånn, bli tynn og slapp og elendig. Og jeg er søvnig hele tida.

Når skal tida oppføre seg vanlig, er det snart? Jeg er utålmodig. Savner kvalitetstida mi.