Føler meg litt slem nå. Men jeg forstår ikke.
I den perioden jeg slutta å røyke skjedde det mye vondt i livet mitt.. og det var masse stress. Nå hører jeg både venner og andre som sier at de ikke orker å slutte nå, fordi det er så mye stress i livet demmes. Det vil alltid være en unnskyldning for å ikke slutte å røyke. Vil en ikke så vil en ikke.Har venninner som har slutta mange ganger, men så kommer stresset. "men jenter, vet dere ikke at stress nivået øker med røyket." Det gjør det faktisk.
Det har skjedd mye etter den perioden også. Jeg ble kjørt ned inne i en tunnel på mopeden min, min stemor døde, jeg ble innlagt på sykehus. Alt dette kunne jeg har brukt som unnskyldning på å begynne igjen. Og tro meg tanken var der MANGE ganger. Var dårlig etter røyk innimellom. Men i steden for å la nikotinen ta kontroll over meg, tok jeg kontroll over nikotinen og livet. Og jeg er ikke av de sterkeste, langt derfra. Begynte tross alt å røyke da jeg fikk vite at min bestemor hadde fått lungekreft. Det burde ha skrudd på et par varselslamper. Neida... naiv og helt på trynet. Er så priviligert her i livet at jeg kan gjøre feil, og deretter ordne opp.
Jeg måtte holde meg unna mange av de tingene jeg visste at jeg ville vaneligvis røyke. Det første jeg gjorde var å slutte med kaffien. Kaffi og røyk om morraen var et must. Misforstå meg rett her allså, det var ikke lett å slutte med røyken. Var sur og tverr, trodde jeg skulle klikke til tider. hata alt og alle som nevnte at jeg var sur. Glefsa på minste ting. Sleit sinnsykt. Hadde ikke prøvd å slutte før, og bestemte meg for at jeg aldri skulle prøve igjen. Så da måtte jeg bare klare det.
Fortsatt god sommer til alle som måtte lese dette. Og jeg sitter ikke på min høye hest, men vil minne alle som skulle ha lyst på en røyk om at det ikke hjelper mot noe.
HEI!
Kjenner på følelsen om å aldri røyke igjen. Litt uvirkelig, men det er jo målet. Jeg har ikke til hensikt å begynne igjen, slutte og så begynne osv. Alikevel all ære til de som ikke gir opp. Vil ikke gå i fella, og det har vel mange før meg sagt. Vi får ta en dag av gangen til det faktiskt er helt naturlig å ikke ta en røyk, like naturlig som det er for en som aldri har røkt. Den som kunne skru fram tida...Men får trøste meg med at akkurat når det gjelder om jeg skal røyke igjen eller ikke, er det jeg som bestemmer og bare jeg som kan styre det. Så da forblir jeg røykfri da....Livet går opp og ned og det er farlig å tro man ikke kan bli svak i enkelte øyeblikk, hvis så skjer skal jeg tilgi meg selv og begynne forfra. Men det er ikke målet. Ønsker at alle som ønsker det skal forbli røykfrie resten av livet.