Har vært litt usikker på om jeg turde å bekjenne mine synder her inne ( noen har en tendens til å være litt for kjepphøye og kommer med mindre koselige kommentarer, men det er heldigvis mange, mange fler som gjør det stikk motsatte :) ), men nå gjør jeg det: Jeg har dumma meg skikkelig ut
17 dager røykfri, det gikk lett som bare det eneste jeg merka var tomhet og søvnløshet. Og så gadd jeg ikke mer, dro på Kiwi ( gikk ikke på loftet og hentet pakkene jeg har der ) og kjøpte meg røyk og dermed var det igang. Jeg har siden lørdag røyka med begge hender og tru meg hvis jeg hadde vært mjuk nok hadde jeg røyka med føttene også
Hvorfor gjorde jeg det ? Kan ikke skylde på fest, alkohol, traumatiske hendelser, røyksug eller noe som helst annet. Jeg gadd bare ikke å være røykfri lenger, hvor dum går det egentlig ann å bli ????
Jeg annser meg selv for å være rimelig ressurssterk, ha hodet på rette plass og jeg er en sterk person som takler både motgang og medgang bra. Men det er kanskje bare noe jeg trur, for det må jo være noe gæli mellom øra mine!!
Men nå er det SLUTT, har satt ny sluttdato ( i dag ) og har nå snart vært røykfri 1 dag. Lurer litt på om tomheten jeg føler egentlig er røyksug og lurer derfor på om jeg i morra skal kjøpe meg nikotinplaster. Hva trur dere?
Setter stor pris på tilbakemeldinger som kan få meg på rett kjør igjen, må innrømme at motivasjonen min ikke er like god nå som den var sist. Fortell meg med store bokstaver at det er flott å være røykfri, at du blir rik , du lukter godt, får bedre helse, hvitere tenner, flottere hud osv osv osv.
Nå legger jeg meg snart og i morgen er det nok en røykfri dag!!
Dette ble et langt og sippete innlegg, men det for så være. Måtte bare få det ut og her inne finns det folk som forstår åssen jeg har/hadde det!
Nattinatt alle dere flotte, flinke ikkerøykere
Sitter med morgenkaffen, uten røyk, og koser meg, men må innrømme at røyken spøker i bakhodet :( Derfor ekstra godt å få så positive tilbakemeldinger, tru meg, jeg skal ALDRI røyke igjen, jeg er ferdig for ever :)))
Men se på meg nå, nå har jeg snart vært røykfri i et halvt år
og jeg stortrives virkelig med det!!!
Det har vel mer med valg og motivasjon å gjøre, enn med intelligens.





im not gonna judge you too harshly, og JO du kan skylde på røykesug. Jeg sprakk etter 15 dager selv og småsmugrøykte meg gjennom en hel uke, før jeg ble helt røykfri igjen, men hallo!!! jeg har kjempemye psykisk røyksug ennå. Det er VANSKELIG, ellers så ville jo bare alle sluttet. Bare fortsett å slutte og lag en liste over de tinga du mest vil oppnå, som for meg er penger og helse, og pugg og les på lista. Jeg bruker turer, te og sitronvann for å erstatte sigaretter, men jeg tenker på røyk i bakhodet hele tida. Men jeg vet det går helt over etter lang nok tid. Masse lykke til!!!!