Noe av det jeg har savnet, er å ha ro i kroppen, slippe å mase og stresse og finne påskudd for å stikke ut en tur etter middag. Fordi - og dette er flaut - jeg har vært en garasjerøyker, parkrøyker, rundthjørnetrøyker, skalutmedsøplarøyker,tarmegensykkelturrøyker siden jeg sprakk totalt for fire år siden. Så tåpelig og dumt. Den eneste jeg har lurt, er meg selv, selvsagt har barna mine merket mors uro. Men altså, å ha ro i kroppen, ikke klø etter å komme meg ut og bort, har vært et savn. Jeg husker hvor godt jeg hadde det da jeg var fri. Jeg vil dit igjen! Om to dager reiser jeg på ferie alene. Måtte dette holde! Måtte roen komme til meg. En annen ting - på dag 10 har jeg ennå røykpakken liggende i vesken. Tør på sett og vis ikke å ha den der, er redd jeg skal bli panisk. Så lenge den er der, slapper jeg av. Som en trygghet. Hva gjør dere? kaster resten av pakka med en gang?
Ro i kroppen
Den uroen. Det er det som har vært så fryktelig. Å snike seg bort. Gå litt bak de andre på tur. Ut med søpla, med hunden, med sykkelen, med hagesaksa.
Savner fortsatt roen etter snart 5 måneder uten røyk. Har begynt å praktisere mindfulness. Pluss at jeg er veldig bevisst på "problematikken."
Dere kunne ha røyken i huset; jeg kunne det ikke. Jeg kastet alt av røyk. Jo jeg har en pakke røyketyggegummi på badet. Sprøtt. Kjøpte den for kanskje fire år siden, men har så vidt smakt på den, æsj. Har beholdt den i tilfelle jeg en dag skulle få et akutt uimotståelig røyksug.
Lykke til videre dere to. 
morsomt å lese... 
jeg har fortsatt røyk liggende, hjemme og på hytta..men tenker ikke over det egentlig....men greit å ha, skulle noen andre få lyst på, så har jeg å tilby hehe 
lykke til da...rocken roll
Da jeg slutta å røyke (for snart 4 mnd siden ) ble jeg forferdelig rastløs..Jeg var forberedt på det siden jeg hadde prøvd å slutte før. Jeg utnytta rastløsheten til å komme meg ut å gå.Det var veldig greit for kiloene raste på meg etter røykeslutt 
Og enda går jeg , ikke fordi jeg er rastløs pga røyksug , men fordi det er godt å bevege seg. Får nesten abstinenser hvis jeg ikke får gjort det. Etter at jeg har hatt min trimtur føler jeg en veldig ro og et godt velvære.
Roen tror jeg kommer etterhvert jeg. Når du er i ett sosialt lag og "de andre" må ut for å ta seg en røyk, mens du kan ta det med ro og kose deg. Når du kan kose deg med en lang frokost uten å måtte ut å røyke før eller etter (eller begge deler) ...Det er deilig å slippe disse stresstingene..
Jeg valgte også å ha røyk i huset da jeg sluttet. Nederste skuffen på kjøkkenet under røyketyggisene ligger en uåpnet 20 pakning. Og den kan bare ligge der Tanken var at om jeg skulle bli så røyksjuk at jeg måtte ha meg en røyk , så må jeg først forsere tyggisene før jeg kommer til røykpakken. Så må jeg ta av forseglingen før jeg kommer til sigarettene.. Håpet var at før jeg er kommet så langt så skulle jeg ha tenkt meg om...og ikke tatt den røyken. Jeg har sagt til meg selv at da tar jeg heller en nikotintyggis.
Det har funka og jeg har enda ikke tatt så mye som ett trekk..Det er definitivt i hodet det sitter.
Lykke til videre, dette klarer du.. Stå på..jeg heier på deg..
Da jeg røkte ble jeg mer sugen av å ikke ha røyk, så da jeg sluttet hadde jeg røyk i huset.
Jeg visste heller ikke hvor lurt det var, men jeg hadde en bevissthet den første tiden og det var å oppsøke situasjoner med en gang som kunne være litt fæle. Jeg gikk til røykeplassen på jobben i pauser, snakket i tlf ved askebeger som jeg alltid gjorde da jeg røkte. Jeg hadde med meg 3 røykpakker i veska den første uka som røykfri og jeg hadde en kartong med 10 pakker hjemme.
Det var rett og slett fordi jeg spontant sluttet dagen etter jeg hadde vært en tur i Sverige
På dag 16 (tror jeg det var) kjente jeg at det ikke lenger var en provokasjon å ha røyken i hus el veske lenger og at det bare tok opp plass, så jeg solgte de. Jeg brukte god tid på å pakke inn sigarettene i papir og hadde de fremme før jeg solgte de. Jeg ble litt imponert over meg selv da jeg oppdaget at jeg hadde gått rundt med en åpnet pakke også i halvannen uke.
Dette var min måte å gjøre det på da